Ventesorg – når sorgen begynner før tapet
Ventesorg er sorgen vi kan kjenne før vi faktisk har mistet.
Et av de tydeligste eksemplene er når en person vi er glad i utvikler en demenssykdom. Personen er fortsatt her, men samtidig opplever mange at noe allerede har begynt å forsvinne. Samtalene er kanskje annerledes. Personligheten endrer seg. Relasjonen blir gradvis forandret.
Men ventesorg kan også oppstå i mindre dramatiske livsoverganger. Kanskje tenåringen din snart skal flytte hjemmefra. Kanskje en relasjon er i ferd med å ta slutt. Kanskje du vet at en viktig livsfase snart er over.
Felles for disse situasjonene er at vi begynner å sørge før tapet faktisk har skjedd.
Mange blir overrasket over hvor sterke følelsene kan være.
“Men personen lever jo fortsatt.”
“Det har jo ikke skjedd ennå.”
Likevel kan følelsene være svært virkelige.
Hva er ventesorg?
Ventesorg oppstår når vi vet at noe viktig står i fare for å forsvinne eller forandre seg.
Vi sørger ikke bare over det som skal skje i fremtiden. Ofte sørger vi også over det som allerede har begynt å forsvinne.
Kanskje personen fortsatt er der, men sykdommen har endret dem.
Kanskje relasjonen fortsatt finnes, men den er ikke lenger slik den var.
Kanskje fremtiden du hadde sett for deg ikke lenger virker mulig.
I ventesorg kan det føles som om vi både har og mister samtidig.
Hvorfor skyver mange følelsene unna?
Mange pårørende opplever at det er vanskelig å gi plass til sorgen.
Noen tenker:
“Hva er vitsen med å kjenne på dette? Det gjør jo ikke sykdommen bedre.”
“Å kjenne på sorgen tar ikke bort det som skjer.”
Andre opplever at hverdagen er så full av ansvar at det ikke finnes noe rom til å stoppe opp.
Pårørenderollen kan ta store deler av tiden og energien. Det er avtaler, praktiske oppgaver, bekymringer og mennesker som trenger deg.
For noen kan det også føles som om de ikke har lov til å kjenne på sine egne reaksjoner.
“Jeg må være sterk.”
“Jeg kan ikke bryte sammen nå.”
“Det handler jo ikke om meg.”
Mange er også redde for hva som skjer dersom de slipper følelsene fram. Kanskje frykter de at sorgen skal bli overveldende, eller at det å kjenne på den betyr at de gir opp håpet.
Men følelsene forsvinner sjelden fordi vi ignorerer dem. Ofte fortsetter de å påvirke oss i bakgrunnen gjennom stress, irritabilitet, uro, skyldfølelse eller utmattelse.
Hvorfor kan ventesorg kjennes så komplisert?
Mange forventer at sorg først og fremst skal handle om tristhet.
Men ventesorg er ofte mer sammensatt enn som så.
Det skyldes blant annet at ulike sider ved oss kan aktiveres samtidig.
En del av deg kan kjenne sterk kjærlighet og et ønske om å holde fast på det som er viktig.
En annen del kan kjenne frykt for fremtiden.
En tredje del kan være sliten, frustrert eller sint over situasjonen.
Og samtidig kan det være en del som prøver å holde alt sammen og få hverdagen til å fungere.
For noen oppstår det derfor en indre konflikt:
“Jeg trenger å kjenne på det som skjer.”
samtidig som
“Jeg har ikke tid til å kjenne på dette nå.”
Eller:
“Jeg er utrolig glad i denne personen.”
samtidig som
“Jeg er sint på sykdommen, situasjonen eller kanskje til og med på personen.”
Mange blir urolige når de oppdager slike motstridende følelser.
Men i ventesorg er dette ofte helt naturlig.
Når noe viktig står på spill, aktiveres flere følelsesmessige behov og reaksjoner samtidig.
Det betyr ikke at du er forvirret eller gjør noe feil.
Det betyr at du står i en krevende situasjon som berører mange sider av livet ditt på én gang.
“Hvordan kan jeg savne noen som fortsatt er her?”
Dette er et spørsmål mange mennesker med ventesorg stiller seg.
Når sykdom eller livsomstendigheter gradvis endrer en person vi er glad i, kan vi begynne å savne dem lenge før de faktisk er borte.
Vi kan savne:
- måten de pleide å være på
- samtalene vi hadde
- tryggheten de ga oss
- fremtiden vi hadde sett for oss
Mange opplever derfor en sorg som ikke alltid blir forstått av omgivelsene.
Sinne har ofte en plass i ventesorg
Mange forventer at sorg først og fremst handler om tristhet.
Men i ventesorg er sinne ofte en naturlig del av bildet.
Vi kan bli sinte på:
- sykdommen
- situasjonen
- systemene rundt oss
- livet
- personen vi er glad i
Mange skammer seg over dette.
“Hvordan kan jeg være sint når jeg vet at personen lider?”
“Hvordan kan jeg irritere meg over noen jeg elsker?”
Men sinne og kjærlighet utelukker ikke hverandre.
Når noe verdifullt blir truet eller tatt fra oss, er sinne en naturlig reaksjon.
Skyld og lettelse kan også dukke opp
Noen kjenner skyld fordi de blir slitne.
Andre kjenner lettelse når de får en pause.
Noen ønsker seg fri fra en situasjon de samtidig gruer seg til å miste.
Slike reaksjoner kan være vanskelige å snakke om, men de er vanlige.
Følelser er ikke moralske. De forteller oss noe om hvordan situasjonen påvirker oss.
Hva kan hjelpe?
Mange prøver å utsette sorgen til senere.
Men ofte blir det lettere når vi gir litt plass til følelsene som allerede er her.
Det betyr ikke å gi opp håpet.
Det betyr å anerkjenne virkeligheten slik den oppleves akkurat nå.
Noen ganger kan det hjelpe å spørre seg:
- Hva er det jeg allerede savner?
- Hva er det jeg er redd for å miste?
- Hvilke følelser prøver jeg å ikke kjenne på?
- Hva trenger jeg akkurat nå?
Husk
Ventesorg er ikke bare tristhet.
Den kan inneholde kjærlighet, savn, håp, frykt, sinne, skyld og takknemlighet – ofte samtidig.
Det betyr ikke at du gjør noe feil.
Det betyr at noe viktig står på spill.
