I emosjonsfokusert terapi ser vi på depresjon som et slags signal om at du har følelsesmessige behov som føles helt umulig å få dekket. Dette kan være behov for anerkjennelse fra noen du bryr deg om, trøst, støtte, trygghet, nærhet eller å stå opp for deg selv mot noen som behandler deg dårlig, men tidligere erfaringer eller situasjonen og relasjonene du er i gjør at det føles ut som om det er en kamp du ikke kan vinne. Da går kroppen inn i en slags tilstand av resignasjon.
Du kan føle deg trist og frustrert over hvordan du har det, eller kjenne deg mer håpløs og overveldet. Andre blir mer irriterte, sinte og klandrer omverdenen. Og noen skrur så og si av følelsene sine, og føler seg numne eller avstumpet følelsesmessig. Dette er imidlertid ikke en god og behagelig ro, da den også innebærer fravær av glede, interesse og engasjement. Det er som å føle seg følelsesmessig avkoblet, som om ingenting betyr noe.
En slik tilstand kan ses på som et ønske om å ta en pause for å spare krefter til senere. Denne pausen er stort sett verken hjelpsom eller nødvendig. I emosjonsfokusert terapi jobber vi med å utforske følelsene dine for å skape mening av dem og kunne håndtere dem på en god måte. Dette kan innebære å sortere det følelsesmessige kaoset, jobbe med emosjonelle konflikter, selvkritikk, hvordan du behandler deg selv eller vanskelige relasjoner til dine nærmeste. Noen ganger må vi også jobbe bare med å gjenopprette kontakt med følelsene dine i det hele tatt. Det blir et felles prosjekt mellom terapeuten og klienten å utforske hvor skoen trykker, hva vi skal jobbe med og hvordan det gjøres, for å få livet i gang igjen.
