Barn trenger forskjellige typer hjelp fra sine foreldre. I tillegg til store doser kjærlighet, trøst, gode stunder og oppmuntring, så trenger de også ivaretakende veiledning når det gjelder hva som er greit å gjøre og hva man ikke bør gjøre. De trenger regler! Men regler krever også hjelp til å overholde regler, og det er ofte dette vi mener når vi snakker om å sette grenser.
God grensesetting inneholder tre hovedingredienser:
- Tydelighet – at barnet får en enkel og tydelig beskjed om grensen som blir satt.
- Ivaretakelse – at barnet blir ivaretatt i sine emosjonelle reaksjoner på grensesettingen.
- Forklaring – at barnet får en tilpasset forklaring på grensesettingen.
Grensesetting vil kunne føre til følelser hos både barnet som blir grensesatt og ikke sjeldent også hos den voksne som setter grenser. Det kan derfor være utfordrende å sette grenser på en måte som ikke leder til unødvendig konflikt og vonde opplevelser. Samtidig er det slik at vi noen ganger svikter som foreldre i grensesetting – og det er helt greit. Når du merker at du ikke har fått til grensesetting på en ok måte, så går det også an å vurdere om du vil si unnskyld til barnet ditt for måten du håndterte det på. Hvis du ønsker å lese om hvordan du kan si unnskyld kan du trykke her.
Her kommer noen tips som kan være til nytte i grensesetting:
Lær deg følelsesveiledning
Selv om du setter grenser på en perfekt måte, så vil barnet ditt trolig ha emosjonelle reaksjoner på grensesettingen. Disse reaksjonene kan være greit å håndtere med følelsesveiledning, samtidig som du kan opprettholde grensen. Trykk her for hvordan du kan møte følelser i barnet ditt på en god måte gjennom følelsesveiledning.
Velg dine kamper
Hvis du har for mange regler så blir det en fulltidsjobb å overholde dem, og det blir lite rom til de andre viktige tingene i barneoppdragelse. Se om du kan bevisstgjøre deg hva som er de viktigste reglene og grensene, og jobb med de. Se litt gjennom fingrene på det andre.
Vær spesifikk
Mange foreldre er utydelige på hva de vil at barna skal forholde seg til. For eksempel vil mange foreldre ta seg i å si ganske ofte: «Vær forsiktig!», «Ikke rot sånn», «Slutt med det der!». For et barn er dette ikke en tydelig og lett forståelig beskjed. Si heller spesifikt hva du vil barnet skal gjøre eller ikke gjøre. Hvis det for eksempel er et barn som bærer flere ting som det kan miste i gulvet, så si heller: «Jeg vil at du skal sette fra deg glasset ditt før du går videre!», eller: «Jeg vil at du skal henge jakken på knaggen i gangen!».
Prøv å være konsekvent
Mange foreldre kaster ut mange regler og grenser, uten å overholde de. Hvis vi som foreldre blir litt for vinglete kan det være forvirrende for barn. Velg heller færre regler og vær god på å overholde de reglene du har satt.
Ikke vær rigid
Grenser er veiledning, ikke en maktkamp. Hvis du ser at barnet ditt ikke klarer å overholde reglene, og dere havner inn i dumme maktkamper, se om du kan hjelpe barnet til en mellomting dere begge kan være fornøyd med. Altså en løsning som ivaretar noen viktige grensesettingsbehov, men hvor barnet får noe som gjør at det kan akseptere grensen. Har du for eksempel satt en grense som er at barnet ditt skal få ett glass med brus, og barnet ditt er trøtt, lettantennelig og «veeeeldig tørst», så si: «Jeg sa ett glass, men siden du er så veldig tørst kan du få en liten ekstra slurk akkurat i dag».
La barnet redde ansikt
Særlig for litt større barn kan det føles ydmykende å bli satt grenser for. Med økende alder skal barn ha mer råderett over egne valg, og selv om det fortsatt er viktig med grenser er det også viktig å la barn få et godt forhold til det å bestemme over seg selv. De trenger både å ikke føle seg maktesløse og kjenne for mye skam, og de trenger å øve seg på å kunne påvirke omgivelsene og kjenne sinne. Den beste måten du lar barn redde ansikt er å anerkjenne at de er større og kan bestemme mer over seg selv, samtidig som du tydeliggjør hva det er du er bekymret for eller mener er viktig og opprettholder viktige grenser.
Pust! Og snakk om det etterpå
Du har ikke tapt selv om det ikke gikk bra. Hvis situasjonen eskalerer, så pust og ta en pause. Barn lærer mye om grenser gjennom å snakke om det etter at de sinteste følelsene har roet seg. Husk at ofte er ikke grensesetting om den ene situasjonen men om fremtidige situasjoner, og det kan dere snakke om i mer fredfulle stunder. Du får alltid en ny sjanse.
Bevisstgjør deg din foreldrestil
Har du en tendens til å bli for ettergivende eller for rigid? Vær bevisst dine tendenser og jobb med egne utfordringer rundt dette. Kanskje kan andre øvelser på denne siden være til nytte, for eksempel: Hvordan er min foreldrestil og samspillet med barnet mitt?
Kjenn dine egne følelser og følelsesmønstre
Dine følelser, følelsesmønstre, erfaringer og måten du ble møtt på av dine foreldre igjen, vil ha enorm innvirkning på hvordan du møter ditt eget barn. En av de største gavene du kan gi ditt barn, er derfor å kunne forstå, håndtere og jobbe med dine egne følelser som forelder. Det kan du lese mer om i artikkelen under.
Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte
