Mange mennesker strever med grubling og bekymring. Grubling dreier seg ofte om kverning rundt fortid, hva som skjedde, hva du skulle gjort annerledes og hvordan du kan løse problemer du er i. Bekymring dreier seg mer om fremtid, der du ser for deg forferdelige ting som kan skje i et slags fortvilet forsøk på å prøve å få kontroll over ting du ikke kan kontrollere.
Slikt tankekjør er slitsomt og krevende i lengden, og du blir lite til stede i ditt eget liv. Mye terapi går ut på å utfordre innholdet i grublingen og bekymringen, eller å lære deg teknikker og verktøy for å koble av slikt tankekjør og tenke på andre måter.
I emosjonsfokusert terapi ser vi på grubling og bekymring som et forsøk på å håndtere vanskelige følelser du kanskje ikke er helt i kontakt med. Du kan for eksempel prøve å gruble bort vanskelige følelser av skam, skyld eller sorg fra fortiden, eller bekymre bort frykt for fremtiden i et forsøk på å få kontroll over noe du ikke kan kontrollere.
Et eksempel er en som har mistet kjæresten sin og grubler på alt han kan ha gjort galt og skulle ha gjort annerledes, istedenfor å faktisk sørge og få trøsten og omsorgen han trenger. Istedenfor å bruke tid på å finne løsninger eller utfordre tankene, jobber vi da heller med å gå inn i de vanskelige følelsene som driver dette, for å håndtere dem emosjonelt.
I eksempelet med mannen som hadde mistet hadde mistet kjæresten sin innebærer det å faktisk bearbeide den sorgen. Dette handler altså om å prøve å dekke emosjonelle behov istedenfor å tenke de vekk. Det er fullt mulig å lære å trøste deg selv, gi deg selv bekreftelse eller søke trygghet på andre måter. Men det innebærer å faktisk føle på det du føler.
