Noen barn synes det er vanskelig å sette ord på følelser. Da kan det være lettere å tegne. Denne øvelsen kan hjelpe dere å utforske det som skjer på innsiden når kroppen, maten eller utseendet begynner å ta mye plass.
Målet er ikke å finne riktige svar.
Målet er å være nysgjerrige sammen.
⌛Ca. 10–15 minutter 🧒For barn ca 6-12 år 👥 Gjennomføres sammen med en trygg voksen.
1. Begynn med kontakt, ikke samtale
Finn et rolig øyeblikk sammen. Finn frem ark og farger og sett dere et sted hvor dere kan være sammen uten å måtte skynde dere. Det kan for eksempel være:
- ved kjøkkenbordet
- i sofaen
- på gulvet på barnerommet
- mens dere allerede tegner eller gjør noe kreativt sammen
Målet er ikke ha en alvorlig samtale
Målet er å skape et lite rom hvor dere kan være nysgjerrige sammen
2. Lag et tegnekart
Tegn en enkel person midt på arket.
Det kan være barnet selv, en fantasifigur eller en helt vanlig strekfigur. Hvis barnet selv vil tegne figuren er det flott.
Forklar at dere skal bruke tegningen til å utforske hvordan figuren har det på innsiden.
Det finnes ingen riktige eller gale svar.
3. Fyll kartet med det som er vanskelig
Når figuren er tegnet, kan du invitere barnet til å bruke farger, symboler eller små tegninger for å vise ting som kan være vanskelige.
Du kan for eksempel si:
“Hvis bekymringer kunne bo et sted i kroppen, hvor tror du de ville bodd?”
eller
“Hvis figuren hadde en del som strevde litt, hvor ville vi tegnet den?”
eller
“Er det noen steder på figuren som trenger litt ekstra oppmerksomhet?”
Barnet kan bruke:
- farger
- symboler
- streker
- små figurer
- ord
Det finnes ingen riktige eller gale svar.
Noen barn tegner mye. Andre tegner bare litt.
Begge deler er helt greit.
💬 Tips:
Det er faktisk ganske vanlig at barn ikke følger øvelsen slik den står beskrevet. Kanskje hopper dere over noen steg. Kanskje dere går fram og tilbake. Kanskje barnet blir opptatt av noe helt annet.
Det er helt greit.
Det viktigste er ikke å følge øvelsen perfekt, men å følge barnet.
Prøv å være nysgjerrig på det barnet er opptatt av, og gi følelser og opplevelser i kroppen plass når de dukker opp.
4. Våg å undre deg over det barnet har tegnet
Se på tegnekartet sammen.
Velg én ting barnet har tegnet – en farge, et symbol, en figur eller et område på kroppen.
Prøv så å undre deg litt over hva det kan fortelle om hvordan figuren eller barnet har det.
For eksempel:
“Jeg ser at du har tegnet mye rødt her. Jeg lurer på om det kan være noen sterke følelser som bor der?”
“Denne delen ser litt tung ut for meg. Jeg lurer på hvordan den har det?”
“Når jeg ser denne skyen, får jeg en tanke om at figuren kanskje bekymrer seg mye.”
“Jeg lurer på om denne delen noen ganger føler seg litt alene?”
“Kan det hende at det er noe som gjør vondt på innsiden her?”
Du trenger ikke vite om følelsen tilhører figuren eller barnet.
Noen ganger er det lettere for barn å snakke gjennom figuren.
Andre ganger begynner de å fortelle om seg selv.
Begge deler er helt greit.
Du trenger heller ikke ha rett.
Hvis barnet sier:
“Nei, det er ikke sånn.”
kan du bare fortsette å være nysgjerrig:
“Nei, fortell litt mer.”
Målet er ikke å finne det riktige svaret.
Målet er å gi plass til følelsene og opplevelsene som tegningen kanskje prøver å fortelle noe om.
Se på tegnekartet sammen.
Prøv å være nysgjerrig på det barnet har tegnet.
Du trenger ikke forstå alt med en gang.
Du kan for eksempel si:
“Jeg ser at du har tegnet mye her.”
“Jeg lurer på hva denne delen prøver å fortelle oss?”
“Hvordan tror du denne delen har det?”
“Hva skulle denne delen ønske at andre visste?”
Du trenger ikke ha rett.
Hvis barnet sier:
“Nei, det er ikke sånn.”
kan du bare fortsette å være nysgjerrig:
“Nei, fortell litt mer.”
Målet er ikke å finne det riktige svaret.
Målet er å vise at du prøver å forstå.
5. Undre dere over hva denne delen trenger
Når dere har snakket litt om det som er tegnet, kan du hjelpe barnet å være nysgjerrig på hva denne delen av figuren trenger.
Du kan for eksempel spørre:
“Hva tror du kunne hjulpet personen da?”
“Hva trenger du når den har det sånn?”
“Hva skulle denne personen ønske at andre visste?”
Noen barn svarer med følelser.
Andre svarer med mennesker, aktiviteter eller ting.
Kanskje trenger figuren:
- en klem
- en venn
- mer hjelp
- å få være med
- en pause
- noen å snakke med
Det finnes ingen riktige svar.
6. Tegn det som hjelper
Finn fram en ny farge.
Inviter barnet til å tegne inn det som hjelper figuren når den har det vanskelig.
Det kan være:
- mennesker
- dyr
- steder
- aktiviteter
- minner
- superkrefter
- ord
Du kan gjerne være nysgjerrig:
“Hva skjer med figuren når dette kommer inn på tegningen?”
“Hvordan har den det nå?”
“Er det noe som føles litt lettere?”
Målet er ikke å fjerne det vanskelige.
Målet er å oppdage at det også finnes ting som hjelper.
7. Avslutt med kontakt
Se på tegnekartet sammen.
Prøv å ikke oppsummere, tolke eller løse for mye.
Du kan for eksempel si:
“Takk for at du viste meg dette.”
“Så fint at vi kan være litt nysgjerrige på det vi kjenner på innsiden.”
“Jeg er glad for at vi gjorde dette sammen.”
“Jeg liker å være nysgjerrig sammen med deg.”
Dere trenger ikke bli ferdige.
Dere trenger ikke finne alle svarene.
Noen ganger er det nok at barnet kjenner:
“Det er trygt å snakke om det som skjer på innsiden.”
TILBAKE TIL ØVELSENE
TILBAKE TIL SORG
TIL FORSIDEN
