Sorg kan kalles kjærlighetens pris
Vi sørger når vi mister noen eller noe som har vært viktig for oss. Sorgen kan innebære intens tristhet og savn, og være svært smertefull. Men den er ikke i seg selv et tegn på at noe er galt.
I emosjonsfokusert terapi ser vi sorg som en naturlig og hjelpsom reaksjon på tap. Sorgen hjelper oss med å ta inn over oss det vi har mistet, søke trøst og gradvis tilpasse oss en ny virkelighet. Vi kan kalle dette primær sorg – den direkte følelsesmessige reaksjonen på tapet.
Når noe kommer i veien for sorgen
En sorgprosess består samtidig av mange forskjellige følelser. Vi kan bli redde for at sorgen skal overvelde oss, kjenne skyld for noe vi gjorde eller ikke gjorde, være sinte på den vi har mistet eller tenke at vi må være sterke for alle andre.
Slike reaksjoner kan noen ganger beskytte oss når sorgen blir for smertefull. Vi kan bli numne, holde oss travle eller unngå det som minner oss om tapet. Det kan være akkurat det vi trenger en stund. Men dersom beskyttelsen over tid gjør at vi ikke får kontakt med selve sorgen, kan sorgprosessen bli fastlåst. I EFT er vi derfor opptatt av å forstå hva som skjer når du nærmer deg sorgen, og hva som eventuelt gjør det vanskelig å være i den. Sorg Victoria
Å få kontakt med det vi har mistet
Når det kjennes trygt nok, kan vi nærme oss sorgen i passe doser. Da kan det hjelpe å sette ord på det konkrete savnet: Hva er det jeg savner ved deg? Hva har jeg mistet? Hva skulle jeg ønske vi fortsatt kunne gjøre sammen?
Når sorgen får plass, kan også andre følelser komme fram. Gode minner, kjærlighet og takknemlighet kan eksistere side om side med smerten. Sorgen trenger ikke forsvinne, men den kan etter hvert bli annerledes og lettere å bære. Victorias kapittel beskriver nettopp hvordan kontakt med savnet kan etterfølges av omsorg og trøst, og hvordan båndet til den vi har mistet kan få en ny form. Sorg Victoria
Sorg følger ingen bestemt oppskrift eller faste stadier. Vi veksler gjerne mellom å gå inn i sorgen og kjenne på tapet, og å vende tilbake til hverdagen og livet som fortsetter. Begge deler er en del av sorgprosessen.
Målet er ikke å bli ferdig med sorgen eller å glemme. Det handler om å ta inn at personen er borte, samtidig som kjærligheten, minnene og det relasjonen har betydd, kan få leve videre i oss.
