Denne øvelsen kan hjelpe dere å snakke om det som ligger under bekymringene for kropp, mat eller utseende.
⌛Ca. 10–15 minutte 🧒Tiltenkt barn og ungdom ca 12–18 år 👥 Gjennomføres sammen med en trygg voksen.
1. Begynn med kontakt, ikke samtale
Velg et tidspunkt hvor dere allerede har det ganske fint sammen.
Det kan være på en gåtur, i bilen, mens dere lager mat eller gjør noe annet side om side.
Mange barn og ungdommer åpner seg lettere når samtalen får oppstå naturlig, i stedet for at de føler at de blir satt ned for å “ha en prat”.
Prøv å være mer opptatt av kontakt enn av å få svar.
Det viktigste er ikke hva som blir sagt. Det viktigste er at barnet kjenner at du ønsker å forstå.
2. Del det du har lagt merke til
Når det føles naturlig, kan du forsiktig dele noe du har lagt merke til.
For eksempel:
“Jeg har lagt merke til at ting som handler om mat, kropp eller utseende virker litt vanskelig for deg for tiden.”
eller
“Jeg har tenkt på at du virker litt streng mot deg selv noen ganger.”
Prøv å holde deg til det du faktisk har observert.
Målet er ikke å overbevise barnet om at noe er galt.
Målet er å åpne en dør.
3. Vær nysgjerrig på opplevelsen, ikke problemet
Hvis barnet har lyst til å snakke videre, prøv å være nysgjerrig på hvordan det oppleves for dem.
Du kan spørre:
“Hvordan er det for deg?”
“Hva er det som gjør dette vanskelig?”
“Hva skjer på innsiden når du får det sånn?”
Forsøk å lytte mer enn du snakker.
Du trenger ikke finne løsninger med en gang.
4. Våg å undre deg over hva som kan ligge under
Når barn snakker om kroppen sin, maten eller utseendet sitt, forteller de ikke alltid direkte om følelsene som ligger under.
Noen ganger kan det hjelpe å undre seg litt.
For eksempel:
“Jeg lurer på om dette kan gjøre deg litt usikker?”
“Kan det hende at du føler deg litt alene med dette?”
“Jeg får en følelse av at dette er ganske sårt for deg.”
“Jeg lurer på om det handler om mer enn bare kroppen?”
Du trenger ikke ha rett.
Faktisk er det helt greit å bomme.
Hvis barnet svarer:
“Nei, det er ikke det.”
kan du bare fortsette å være nysgjerrig:
“Nei, fortell litt mer.”
Målet er ikke å finne det riktige svaret.
Målet er å vise at du prøver å forstå hva som skjer på innsiden.
5. Når du treffer noe viktig – bli litt der
Hvis barnet begynner å sette ord på noe sårt eller vanskelig, prøv å ikke gå videre for fort.
Det er lett å få lyst til å:
- berolige
- forklare
- løse problemet
- komme med råd
Men ofte kan det hjelpe mer å bli litt ved følelsen.
For eksempel:
“Det høres ganske ensomt ut.”
“Det må være slitsomt å gå rundt med dette.”
“Jeg skjønner at dette gjør vondt.”
Noen ganger er det først når barnet kjenner seg forstått at det blir lettere å snakke videre.
6. Vær nysgjerrig på hva barnet trenger
Når følelsene har fått litt plass, kan du forsiktig spørre:
“Hva tror du hadde hjulpet litt når du har det sånn?”
eller
“Hva trenger du mest fra meg akkurat nå?”
Noen barn vet svaret med en gang.
Andre vet ikke.
Begge deler er helt greit.
Målet er ikke å finne den perfekte løsningen.
Målet er å hjelpe barnet å få kontakt med sine egne behov.
7. Avslutt med kontakt
Du trenger ikke oppsummere.
Du trenger ikke konkludere.
Og du trenger ikke få barnet til å tenke annerledes før samtalen er over.
Noen ganger kan det være nok å si:
“Takk for at du fortalte meg dette.”
“Jeg er glad for at du delte det med meg.”
“Jeg er her hvis du vil snakke mer om det en annen gang.”
Målet med øvelsen er ikke å fikse barnets forhold til mat eller kropp i én samtale.
Målet er at barnet skal sitte igjen med følelsen:
“Det finnes en voksen som prøver å forstå meg.”
Ofte er det der de viktigste endringene begynner.
💬 Tips:
Målet er ikke å gjøre øvelsen perfekt.
Målet er å møte barnet med nysgjerrighet, varme og et ønske om å forstå.
Det er ofte nok til at viktige samtaler kan begynne.
TILBAKE TIL BARN, KROPP OG MAT
TILBAKE TIL MAT OG KROPP
TILBAKE TIL FORSIDEN
