Når barn er triste eller sørger
Barn kjenner sorg og tristhet på mange av de samme måtene som voksne, men de viser det ofte annerledes. Noen barn gråter og trekker seg tilbake, mens andre blir sinte, urolige, stille eller veldig aktive. Barn kan også hoppe inn og ut av sorgen – det ene øyeblikket kan de være lei seg, og det neste kan de leke og le. Det betyr ikke at sorgen ikke er ekte. Barn bearbeider følelser litt etter litt.
Sorg oppstår når barnet mister noe som er viktig. Det kan være dødsfall, skilsmisse, flytting, konflikt i familien, å miste en venn, et kjæledyr eller følelsen av trygghet og tilhørighet. Barn kan også kjenne sorg når de savner tid med foreldrene sine, opplever utenforskap eller føler at noe viktig mangler i livet deres.
Tristhet kan kjennes som vondt i magen, klump i halsen, tung kropp eller et behov for å være nær noen. Mange barn har ikke ord for følelsene sine ennå, og da kommer følelsene ofte ut gjennom kropp, atferd eller humør.
Barn trenger ikke perfekte voksne – de trenger trygge voksne
Når barn har det vondt, er det lett å tenke at vi må “fikse” følelsene deres eller få dem til å slutte å være lei seg. Men barn trenger først og fremst voksne som tåler følelsene deres og hjelper dem med å være i dem.
Barn lærer å forstå og regulere følelser gjennom relasjon. Det betyr at måten voksne møter barnets følelser på, former hvordan barnet etter hvert møter seg selv.
Et barn som blir møtt med:
- «Jeg ser at du er veldig lei deg»
- «Det gir mening at du savner henne»
- «Jeg er her med deg»
… lærer gradvis at følelser kan bæres, deles og reguleres sammen med andre.
Hvis barn derimot ofte opplever at følelsene deres blir avvist, bagatellisert eller ignorert, kan de begynne å skjule følelsene sine eller bli alene med dem.
Når voksne også synes det er vanskelig
Det kan være vondt å se et barn være trist. Mange voksne blir usikre, redde eller hjelpeløse når barn gråter eller sørger. Da er det lett å:
- prøve å distrahere barnet
- si «det går bra»
- fokusere på løsninger
- bli irritert eller trekke seg unna
- forsøke å stoppe følelsene raskt
Dette er veldig menneskelig. Men barn trenger ofte at voksne klarer å være rolige nok til å stå i følelsene sammen med dem.
Det betyr ikke at du alltid må vite hva du skal si. Det viktigste er ofte:
- å være nær
- være nysgjerrig
- vise at følelsene er lov
- hjelpe barnet å kjenne at det ikke er alene
Sorg kan komme og gå
Barn sørger ikke nødvendigvis på en “voksen” måte. Sorgen kan dukke opp igjen mange ganger gjennom oppveksten, særlig når barnet blir eldre og forstår mer av det som har skjedd.
Noen barn blir ekstra klengende. Andre virker plutselig sinte, urolige eller trekker seg unna. Søvn, konsentrasjon og humør kan også påvirkes.
Det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt. Ofte betyr det bare at barnet prøver å håndtere noe vanskelig med de verktøyene det har tilgjengelig akkurat nå.
Det viktigste et barn kan lære om følelser
Barn trenger ikke å lære å unngå tristhet. De trenger å lære at tristhet kan deles med andre, og at det går an å komme gjennom vonde følelser sammen.
Når en trygg voksen møter barnets sorg med varme, trygghet og forståelse, hjelper det barnet med å utvikle:
- trygghet i seg selv
- bedre følelsesregulering
- evne til å søke støtte hos andre
- selvmedfølelse
- tro på at følelser kan håndteres
Det betyr ikke at sorgen forsvinner med en gang. Men barnet slipper å bære den alene.
