Når du er bekymret for et barn eller en ungdom
Mange foreldre blir bekymret når de merker at mat, kropp eller vekt begynner å ta stor plass i barnets liv.
Kanskje barnet kommenterer kroppen sin stadig oftere.
Kanskje måltidene blir mer krevende.
Kanskje du opplever at barnet unngår bestemte matvarer, sammenligner seg med andre eller virker misfornøyd med seg selv.
Det er naturlig å bli urolig.
Mange foreldre spør seg:
“Er dette en fase?”
“Burde jeg gjøre noe?”
“Hva skal jeg si?”
“Hva om jeg sier noe feil?”
Ofte er det lett å tenke at problemet først og fremst handler om mat eller kropp.
Men mange ganger finnes det også følelser og behov under overflaten som trenger oppmerksomhet.
Det handler sjelden bare om mat
Barn og unge er ikke så forskjellige fra voksne.
Når livet blir vanskelig, forsøker de også å finne måter å håndtere følelsene sine på.
Noen trekker seg unna.
Noen blir sinte.
Noen blir veldig opptatt av prestasjoner.
Og noen blir svært opptatt av mat, kropp eller utseende.
Det betyr ikke nødvendigvis at mat er problemet.
Ofte kan opptattheten av kropp eller mat være knyttet til noe annet.
Kanskje barnet kjenner på:
- usikkerhet
- utenforskap
- skam
- ensomhet
- press
- frykt for å ikke være god nok
Noen ganger kan kontroll over mat eller kropp gi en opplevelse av mestring når andre deler av livet føles vanskelige.
Mange barn skammer seg
Barn og unge som strever med kropp eller mat bærer ofte på mye skam.
De kan tenke:
“Det er noe galt med meg.”
“Jeg burde klare dette bedre.”
“Hvis andre virkelig kjente meg, ville de ikke likt meg.”
Når skam får mye plass, blir det ofte vanskeligere å be om hjelp.
Noen trekker seg unna.
Andre skjuler hvordan de egentlig har det.
Derfor er det ikke alltid de største problemene er de letteste å få øye på.
Det kan være vanskelig å være forelder
Når vi ser at barnet vårt har det vondt, ønsker vi naturlig nok å hjelpe.
Mange foreldre prøver å:
- overtale
- forklare
- korrigere
- berolige
Noen ganger hjelper det.
Andre ganger opplever barnet at de ikke blir forstått.
Ikke fordi foreldrene gjør noe galt.
Men fordi barnet ofte trenger noe mer enn løsninger.
De trenger at noen forsøker å forstå hvordan det er å være dem.
Bak kroppskritikken finnes det ofte noe mer
Når et barn sier:
“Jeg hater kroppen min.”
kan det være fristende å svare:
“Det er ikke sant, du er fin akkurat som du er.”
Selv om dette kommer fra kjærlighet, er det ikke alltid barnet føler seg forstått.
Noen ganger kan det være mer hjelpsomt å være nysgjerrig:
“Det høres ut som dette er veldig vondt for deg.”
“Hva er det som gjør at du kjenner det sånn?”
“Hva skjer inni deg når du tenker på kroppen din?”
Ofte oppdager vi da at det handler om mer enn utseende.
Følelser trenger ikke å fikses
Når barn har det vanskelig, kan vi føle et sterkt behov for å få de vonde følelsene til å forsvinne.
Men følelser er ikke problemer som må løses.
De er signaler om at noe viktig skjer på innsiden.
Barn lærer mye om følelser gjennom hvordan vi møter dem.
Når vi er villige til å være sammen med dem i det som er vanskelig, lærer de gradvis at følelsene kan tåles og forstås.
Hva kan hjelpe?
Det finnes ingen perfekt måte å møte et barn som strever på.
Men mange barn og unge trenger:
- å bli tatt på alvor
- å bli møtt med nysgjerrighet fremfor kritikk
- å kjenne at følelsene deres gir mening
- å oppleve at de ikke er alene
- å bli verdsatt for mer enn utseende, prestasjoner eller kontroll
Noen ganger er det viktigste vi kan gjøre ikke å finne de riktige ordene.
Det er å være til stede lenge nok til at barnet kjenner at vi prøver å forstå.
Husk
Når et barn blir veldig opptatt av mat, kropp eller vekt, er det lett å fokusere på det vi ser.
Men ofte finnes det også noe under overflaten.
Bak kroppskritikken finnes det ofte følelser.
Bak kontrollen finnes det ofte sårbarhet.
Bak skammen finnes det ofte et barn eller en ungdom som lengter etter å bli møtt med forståelse og omsorg.
