Følelser, kropp og mat
For mange handler forholdet til mat om mye mer enn mat.
Det kan handle om hvordan vi har det med oss selv. Hvordan vi håndterer vanskelige følelser. Hvor trygge vi føler oss sammen med andre mennesker. Eller hvor hardt vi dømmer oss selv når vi ikke strekker til.
Noen opplever at de tenker mye på mat, kropp eller vekt.
Andre strever med overspising, sterk kontroll rundt mat, trening, restriktiv spising eller et vedvarende ønske om å forandre kroppen sin.
Mange kjenner på skam.
“Hvorfor klarer jeg ikke bare å spise normalt?”
“Hvorfor tenker jeg så mye på kroppen min?”
“Hvorfor får mat så stor plass i livet mitt?”
Ofte kan det føles som om problemet handler om viljestyrke.
Men for mange er det noe mer som foregår på innsiden.
Når mat blir en måte å håndtere følelser på
Vi mennesker forsøker hele tiden å håndtere følelsene våre.
Når vi kjenner oss triste, redde, ensomme, skamfulle eller overveldet, prøver vi naturlig nok å finne måter å få det bedre på.
Noen søker støtte hos andre.
Noen trekker seg tilbake.
Noen prøver å tenke seg ut av det.
Og noen bruker mat, trening eller kontroll over mat som en måte å håndtere det som skjer på innsiden.
For noen kan mat gi trøst.
For andre kan kontroll gi en følelse av trygghet.
For noen blir opptattheten av kropp og vekt en måte å skape orden i en verden som føles uoversiktlig.
Fra et følelsesperspektiv gir dette mening.
Det betyr ikke at maten er problemet.
Ofte forsøker vi å håndtere smertefulle følelser eller dekke viktige følelsesmessige behov med strategier som gir lindring der og da.
Hvorfor er det så vanskelig å gi slipp?
Mange som strever med mat eller kropp blir frustrerte over seg selv.
“Jeg vet jo at dette ikke hjelper.”
“Hvorfor fortsetter jeg da?”
En grunn kan være at det vi gjør faktisk hjelper litt – i hvert fall på kort sikt.
Kontroll kan gi en følelse av mestring.
Overspising kan gi et pusterom fra skam, ensomhet eller uro.
Fokus på kropp kan flytte oppmerksomheten bort fra smertefulle følelser.
Når vi ser det på denne måten, blir spørsmålet mindre:
“Hva er galt med meg?”
og mer:
“Hva prøver jeg å håndtere?”
Mange av strategiene vi bruker, har oppstått av en grunn.
De kan være forsøk på å beskytte oss mot følelser eller erfaringer som kjennes vanskelige å møte.
Problemet er at lettelsen ofte varer kort.
Etterpå kommer gjerne skammen, selvkritikken eller følelsen av å være fanget i et mønster man ikke ønsker.
Hvorfor kan forholdet til mat og kropp kjennes så komplisert?
Mange forventer at dette bare handler om mat.
Men ofte er flere sider av oss aktive samtidig.
En del av deg ønsker kanskje frihet.
En annen del er redd for å miste kontrollen.
En del lengter etter ro.
En annen del er opptatt av å prestere eller gjøre alt riktig.
En del ønsker å bli sett og akseptert.
En annen del er redd for å bli avvist.
For noen oppstår det derfor en indre konflikt:
“Jeg vil slippe å tenke så mye på mat.”
samtidig som
“Jeg tør ikke å gi slipp på kontrollen.”
Eller:
“Jeg ønsker å være mer vennlig mot meg selv.”
samtidig som
“Jeg er redd for hva som skjer hvis jeg slutter å presse meg.”
Mange blir urolige når de oppdager slike motstridende følelser.
Men dette er ofte helt naturlig.
Når viktige behov står på spill, kan flere følelsesmessige reaksjoner aktiveres samtidig.
Det betyr ikke at du er svak eller mangler viljestyrke.
Det betyr ofte at ulike behov trekker deg i forskjellige retninger.
Skam ligger ofte under overflaten
Mange tror at de ville hatt det bedre dersom kroppen så annerledes ut.
Men ofte handler smerten om noe dypere enn kroppen.
For mange ligger det en følelse av skam under overflaten.
Skam handler ikke bare om å føle at man har gjort noe galt.
Den handler ofte om følelsen av å være feil.
Ikke god nok.
Ikke verdifull nok.
Ikke slik man burde være.
Når skam blir sterk, er det forståelig at vi begynner å rette oppmerksomheten mot mat, kropp eller vekt.
Det kan føles lettere å forsøke å forandre kroppen enn å møte den smertefulle følelsen av ikke å være god nok.
Men ingen kropp kan løse et problem som egentlig handler om skam.
Skam trenger noe annet.
Den trenger forståelse, aksept og kontakt.
Den indre kritikeren får ofte mye makt
Mange som strever med mat og kropp kjenner en hard stemme på innsiden.
Den kan si:
“Du burde skjerpe deg.”
“Du er ikke god nok.”
“Du må prøve hardere.”
Det er lett å tenke at denne stemmen er fienden.
Men ofte prøver den å oppnå noe.
Noen ganger forsøker den å beskytte oss mot avvisning.
Noen ganger prøver den å motivere oss.
Noen ganger tror den at hardhet er den eneste måten å holde oss på rett spor.
Problemet er at kritikk sjelden skaper den tryggheten vi egentlig trenger.
I stedet kan den gjøre oss mer redde, mer skamfulle og mer alene.
Bak den harde stemmen finnes det ofte sårbarhet, usikkerhet eller et behov for omsorg og støtte.
Hva kan hjelpe?
Mange prøver å løse problemet ved å fokusere enda mer på mat, kropp eller vekt.
Men ofte blir det mer hjelpsomt å bli nysgjerrig på hva som skjer på innsiden.
Ikke bare på hva du gjør, men på hva du føler.
Ikke bare på kroppen din, men på behovene og lengslene som finnes under overflaten.
Noen ganger kan det hjelpe å spørre seg:
- Hva føler jeg akkurat nå?
- Hvilken følelse er vanskeligst å være med?
- Hva trenger denne følelsen fra meg?
- Hva lengter jeg etter?
- Hvilken del av meg prøver å beskytte meg akkurat nå?
For mange starter endring når vi slutter å spørre:
“Hva er galt med meg?”
og begynner å spørre:
“Hva prøver følelsene mine å fortelle meg?”
Husk
Hvis mat, kropp eller vekt har fått for stor plass i livet ditt, betyr det ikke at du har feilet.
Ofte er det et tegn på at noe viktig på innsiden trenger oppmerksomhet.
Bak opptattheten av mat, kropp eller vekt finnes det ofte følelser som lengter etter å bli forstått.
Kanskje skam.
Kanskje ensomhet.
Kanskje frykt.
Kanskje et behov for trygghet, aksept eller nærhet.
Det betyr ikke at det er noe galt med deg.
Det betyr at du er et menneske med følelser og behov som fortjener å bli møtt med nysgjerrighet, varme og omsorg.
Du er mer enn kroppen din.
Og du er mer enn forholdet ditt til mat.
